Skriv

Protest!!! (framtidsvisjon?)

Bildet er drøyt. Det er poenget.
(hentet fra http://weheartit.com/entry/2223394 )

Plutselig var hun der. Brunt, kortklipt hår, kort lakkskjørt og en topp så tynn og gjennomsiktig at han kunne se piercingen som blinket i navlen og mønsteret på bh-en hennes. Til å ha så svære pupper var hun ikke verst tynn, og han hadde ikke sett noen bevege kroppen så slangeaktig etter rytmene i musikken på lange tider. Hun brydde seg ikke om dem som var rundt, var helt i sin egen verden, men spilte med hver gang en gutt kom bort og la armen rundt livet hennes. Hun ålte seg opp og ned, danset dem varme i skjorta før hun slapp dem og lot dem sto fortumlet igjen.  Han kunne ikke dy seg og gikk mot henne.

Hun sto med ryggen til, var i sin egen verden igjen. Han la merke til en kunstnerisk tatovering på venstre skulder da han la armene rundt livet på henne. Den minnet ham om noe, men han kunne ikke huske hva. Hun ble revet ut av sin egen trance, merket at han var der, og slangekroppen hennes begynte å bukte seg under hendene hans, opp og ned, frem og tilbake, rundt ham, han fulgte bare rytmene hennes, visste ikke at det gikk an å danse sånn.

Musikken skiftet fra hektisk tecno til en rolig ballade. Hun snudde seg, la hendene rundt nakken hans, ansiktet mot kinnet hans. Det luktet røyk av håret hennes, og en lukt han syns han hadde kjent før. I det store og hele var det noe kjent med denne jenta. ”Hvem er du? Kjenner jeg deg?” hvisket han i øret hennes. Det var gjennompiercet av ringer og kuler. Hun bare lo lavt og trykket seg nærmere ham. Balladen gikk mot slutten.

Sakte slapp hun taket rundt nakken hans og vendte ansiktet mot ham. Hun så ham inn i øya, og et øyeblikk snurret verden rundt. De øya kjente han, veldig, veldig godt.

”Du er så søt og uskyldig! Kan vel ikke gjøre noe galt du?” han smilte ertende mot de glitrende sinte øya før han kysset henne på nesetippen. ”Jeg er ikke så uskyldig som du tror!” bet hun ham av. ”Det må du jo være? Du er jo prestedatter? Du kan ikke gjøre noe du ikke har lov til!” Hun rev seg løs og trampet sint vekk. Han humret.

Øya hennes var innramma av svart sminke, men han var ikke i tvil. Hun smilte hånende, piercingen glimtet i tunga da hun snakket. ”Fortsatt for søt og uskyldig syns du?” Han svelget litt, skulle ta henne i armen, men hun vred seg unna. ”Nei, du, jeg kan ikke bli med deg veit du. Kan da ikke gjøre noe jeg ikke har lov til?” Hun blunket en gang, lo rått og var borte i mengden. Han sto tafatt igjen.

Smack. Der fikk du den.