01

Drops


http://keturahweathers.theworldrace.org/blogphotos/theworldrace/keturahweathers/love2.jpg

 

Heisann og hoppsann.

Etter to måneders stillhet syns jeg det var på tide å gi litt lyd fra seg igjen.

Det har skjedd mye siden september, tro du meg. Jeg har blant annet blitt atten, og merker selvsagt stooore forandringer. Fantastisk kult å endelig kunne kjøpe sin egen nesespray. På bursdagen min fikk jeg masse klemmer, gratulasjoner, kake fra Deli de Luca og en heliumbursdagsballong med NAVNET mitt på som mamma hadde bestilt og fikk levert til skolen med bud. x) Det er faktisk en av de absolutt fineste bursdagsgavene jeg har fått. (: Også lagde jeg jo regnbuekake da.. Jeg har ikke bilde akkurat nå, så det får dere se en annen gang.

KG Aksjonen gikk så det suste, jeg var et vrak etterpå, men vi nådde målet vårt og vel så det!
1 565 000 var tallet som blinka på skjermen på aksjonsfinalen. Jeg tror aldri jeg har skreket så mye i hele mitt liv, og jeg tror faktisk at taket i Storsalen i Oslo løftet seg noen centimeter.  Etter aksjonen har tallet bare steget og siste måling jeg hørte var 1 611 000. Jeg er utrolig stolt og utrolig takknemlig. Tusen millioner milliarder takk til alle som har støtta og jobba for dette!!

Så har jeg vært en liten tur i Nord-Norge i høstferien, og besøkt gamle kjente. Det var veldig rart og veldig fint. Rart fordi det er utrolig lenge siden jeg har vært der og jeg har forandra meg og folka har forandra seg. Mange jeg ikke har sett/prata med på ti år, så da tar det litt tid å bryte isen. Og selvsagt merkelig å komme tilbake som «voksen» og se barndomshjemmet ditt og stedene du vokste opp. Alt har liksom krympa.. Samtidig var det veldig koselig å se igjen folk og steder! Godt å kunne holde kontakten med gamle venner.

Skole og russeting og sånt er ganske slitsomt i tredjeklasse har jeg funnet ut, men det går da på et vis.. Fortsatt helt syykt og tenke på at jeg slutter og er ferdig med allmenn skolegang om litt over et halvt år. Uæh.

Vilde sitt bilde! (Egil syns ikke..)

Halloweenhelga feira jeg i Lillestrøm med godgjengen. Herlig å se menneskene mine igjen, blir så lenge mellom hver gang! Vi hadde skikkelig fest med brus og godteri og kake, som det passer seg i en tregangerattenårsdag. Regnbuekaka mi dukka opp der også, og ellers gikk vi utkledd rundt i Lillestrøm sentrum, fikk hele VideoNova til å holde kjeft og glo på oss, hoppa over gangfelta, så på «The Nightmare on Elm Street» og «Nine» og bare kosa oss masse. Er så glad i dere så! <3

http://www.christopherschoals.com/assets/images/Music_Videos/CastingCrowns.jpg

Denne helga har jeg vært på konsert med Casting Crowns, og det svarte så syyykt til forventningene jeg hadde! De er kjempegode til å formidle, men de leker ikke artister. For dem er de viktigst at man får et møte med Gud eller forstår mer av hvem Gud er gjennom tekstene deres. De er EKTE.

Og sååå.. er det det morsomste som har skjedd siden september. For jeg har jo på en måte liksom hatt en godt øye til en fyr en stund kan man si. Ja. Har hengt mye med han, blitt kjent med han, sovet hos han. Han er til og med nevnt sånn nesten i noen blogginnlegg. Siden sommerferien har jeg bare blitt mer og mer glad i han, og han i meg. Det har vel stått mest på meg tenker jeg, men på mandag tok jeg altså bestemmelsen. Og nå er vi shææster. Mihihi ^-^ Han er absolutt definisjonen på høy, mørk, kjekk og mystisk, og er bare helt fantastiskutroligbra. Er så takknemlig for at han har lyst å være litt min, selv om jeg bare låner han litt av Gud. :3

Oss to!<3 (Caroline Halvorsen sitt bilde)

Ikke bry dere om at hodet mitt ser mye større ut enn hans – det er ikke sånn i virkeligheten!

Så. Hm. Da tror jeg vel at jeg har skrevet det meste av livet mitt fra 11/9 – 7/11 her? =P I hvert fall sånn viktige ting. Egentlig skulle jeg lest Historie/Filosofi og Musikk nå, men hyyysh, det sier vi ikke til noen..

Godnatt! <3

Kommentarer er skrudd av for Livet akkurat nå.

Livet akkurat nå.


http://weheartit.com/entry/1785073

«Gratulerer så mye! Så glad på deres vegne!» skriver jeg før jeg trykker på send. Og så blir jeg sittende og tenke. Det er tredje gangen denne sommeren jeg skriver dette. Tre av mine gode venner fra ungdomstida har faktisk forlova seg! Jeg syns det er kjempeskummelt jeg, plutselig er vi voksne nok til å gifte oss, voksne nok til å kjøre bil, voksne nok til det meste. Jeg blir atten selv om bare fire dager, og det er utrolig skremmende. Jeg vil holde igjen, være sytten litt til, vil ikke bli voksen! Atten år, da er man nemlig det. VOKSEN.

Siden sist jeg skreiv et blogginnlegg fra livet mitt så har det skjedd vanvittig mye. Siste uka i sommerferien var jeg i Stockholm med mamma og pappa. Fiine byen! Masse koselige trange gater og koselige kafeer. Jeg anbefaler Chokladkoppen i Gamla Stan, like ved Nobelmuseet. Hvit, varm sjokolade er nam<3. 
Etter en uke i Stockholm var det tid for å begynne på skolen igjen. Første dagen var jeg kjempespent, sånn som jeg alltid er. Utrolig koselig å se igjen alle folka! Har savna dem i sommerferien.

Siden skolen starta for ca. tre uker siden har ting gått i et. Som stolt medlem av Aksjonskomiteen 2010 er det  mange oppgaver og ting som må fikses og ansvar som må fordeles og mat som må kjøpes inn og penger som må telles. Men det er gøy! Og foreløbig tror jeg vi ligger veldig godt an i forhold til målet vårt på 1,3 millioner. For de som ikke vet det, så har vi hvert år en innsamlingsaksjon på KG i samarbeid med Normisjon. I fjor samlet vi inn ca. 1,2 millioner for å bygge en søsterskole til KG i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Tanken bak skolen er å tilby utdanning til mange av de fattige minoritetsgruppene, som også gjerne er kristne. Mange har grunnskoleutdanning, men har ikke penger til å betale for ungdomsskole eller videregående. Gjennom skolen Martin Luther College, som også tilbyr stipendordninger, ønsker vi å utdanne fremtidens ledere i et land som er preget av korrupsjon og urettferdighet. (Ja, jeg veit at dette er litt sånn propagandataleish.) Uansett, i fjor ønsket vi å bygge en skole. I år er skolen bygget, og den har allerede 25 elever! 😀 Så det vi samler inn til i år er lærerlønninger, stipender, penger til skolemateriell etc. Hvis noen som leser dette ønsker å støtte med 100 kr, 500 kr, 1000 kr eller noe annet så er det veldig lov å sette inn penger på  kontonummer 30001465496! 😀

Og ellers? Ellers har jeg prøvd russeklær, bestilt russeklær, vært på kick-off for krussen, vært i Filadelfia Oslo et par ganger (maaange mennesker der!), rafta i Sjoa, vært med pappan min og to andre menn fra menigheten og besøkt menn som sitter inne i Ringerike Fengsel. Var spesielt å være der, litt spesielt å være eneste jenta, enda mer spesielt å snakke med de innsatte. Hadde noen flotte samtaler om Gud og tro og tvil med noen av de gutta. Utrolig rart å få vite etterpå hva de sitter inne for. Hm. Også er det en bitteliten ting til. Men jeg vet ikke helt om det er sånn på ordentlig. Så jeg venter med å skrive om den.

Denne helga skal jeg feire 18-årsdagen min med familien, det blir koselig. Når jeg kommer hjem i dag skal jeg lage en sånn kake;

http://weheartit.com/entry/3402793

bare med sjokoladekrem og uten stjerner på toppen. Skal ha icing med navnet mitt på toppen i stedet. :3 Gleder meg!

Nå hadde jeg ikke så masse mer å skrive om. Hade<3

4

Til min besteste ponni, som spiser regnbuer og bæsjer sommerfugler <3


http://sourlemon.glogster.com/Charlie-the-Unicorn/

I forrige innlegg skreiv jeg noe om å vise at man er glad i vennene sine. Så da gjør jeg det nå.

Jeg kjenner ei jente som er ganske annerledes enn mange andre jenter. Hun kan observeres med en hullete dongeribukse, en halv svart/blåstripete strømpebukse under og en veske full av buttons. Hun har noen ganger rosa hår, noen ganger rødt hår, noen ganger brunthårmedsvartestriper og noen ganger blondt hår. Hun heter RebéBeccaBeccisRebeccaElisabeth og er den besteste vennesen man kan finne i hele verdensen.

Tada :3

Rebecca ER virkelig en regnbue i seg selv. Uten henne hadde jeg ikke funnet ut så mye om livet eller meg selv eller Gud som jeg faktisk har gjort i løpet av de tre og et halvt årene jeg har kjent henne skikkelig godt. Ikke hadde jeg farga håret regnbuefarga heller tror jeg. Hun er så vanvittig kreativ og har så mange originale ideer til hvordan hun kan få utløp for sine kreative evner! Hver gang jeg kommer på besøk på TVS  blir jeg så glad av tingene hun har laga, det være seg en tegning av en jordsky, eller et bilde eller noe scrapbookingting eller en ny måte å kombinere klesplagg. Og når vi først er inne på klesplagg, så har denne jenta en stil jeg absolutt bare digger og elsker og syns er vanvittig kul!

Noen ganger er det sånn at jeg ikke helt fatter åssen hun vil være bestevennen min. Jeg mener, hun har mange mennesker som er mye nærmere henne hver dag (psykisk og fysisk) og mange av de menneskene er også veldig lik henne og ler av stort sett det meste hun ler av. Jeg vet ikke, noen ganger føler jeg meg skikkelig kjedelig og grå fordi jeg ikke har noen latter som kan klinge sammen med den utrolige smittende latteren til Rebecca. Men vi er nå en gang skapt forskjellige fordi vi skal være slik. (:

I tillegg til å være kreativ med bilder, former, farger og klær er Rebecca også veldig flink med ORD! Noen ganger blir jeg blir jeg bare sittende og smile mens jeg lar de fine, velformulerte setningene og orda hennes rulle rundt i munnen og hjertet. Hun klarer å si velkjente ting på en ny og annerledes måte, og det liker jeg! C:

http://drugsforus.onsugar.com/date/2009/11

Rebecca og jeg går mye turer, egentlig uavhengig om det er sommerkjole eller lusekoftevær. Det er så godt å snakke mens man går, mye mey bedre enn å sitte  på et rom. Mange av de beste samtalene har vi hatt på turene våre. Siste turen var på to timer, og da lurte folk på hvor det hadde blitt av oss… Jeg kan snakke med denne jenta om alt, og selv om vi har vært innom et tema hundremilllionerganger før (Se:gutter(se:gjerne én spesiell om gangen)), så sukker hun bare litt oppgitt og og fortsetter å høre på deg, i hvert fall hvis du ikke sutrer. Sutrer du over noe for tusenogtiende gang er det en stor mulighet for at du får høre at nå burde du kanskje snart ta deg litt sammen, og det nytter ikke å sutre i lengden. Det er greit sånn, Rebecca er en veldig direkte på hva hun mener.

Det har vært tider og stunder da jeg har vært redd for å miste denne gulljenta, redd for at jeg skal bli for kjedelig eller forandre meg i en retning hun ikke kan tåle eller bare være uinteressant. Jeg har vært redd for at jeg er for klengete, bruker for mange suppenavn (Pjuski!) på henne, at jeg blir et ork å være med fordi jeg tusler rundt i den samme tenkeringen min litt for mye. Men jeg veit jo at hun er glad i meg! Og jeg er veldig veldig glad i henne også!

Så uten at det skal bli sånn superklissete, og uten at folk skal ta seg nær av det (for jeg HAR vanvittig mange gode venner og bestiser både her og der, men..) så sier jeg: Rebecca, DU er min aller besteste bestevenn! <3

3

hjertehjerteknuseklemme


Vet du hva jeg savner? Jeg savner at folk viser kjærlighet til hverandre. Sånn på ordentlig! Savner skikkelige godklemmer fra folk, ikke bare sånn «åh-vi-er-så-gira-fordi-vi-ikke-har-sett-hverandre-på-leeeenge!»-klemmer eller sånn «hei-det-er-jo-hyggelig-å-se-deg-igjen-selvom-vi-kanskje-har-sklidd-fra-hverandre»-klemmmer, nei jeg savner sånne klemmer hvor man nesten mister pusten og hvor klemmeren ikke slipper deg med det samme. Jeg har en venn som er superflink til å gi meg sånne klemmer, og det er jeg veldig glad for! Bare synd at han bor så langt vekk..

Det er greit nok å få en melding med «jeg er glad i deg!» på msn eller sms eller facebook, men det er noe eget med å få en god klem og få høre de fem ordene sagt med stemmen til en du er glad i (uh, det ble en klisjé-setning, men hei, kjærligheten er en fin klisjé den da, ikke sant?).

Jeg tror jeg skal bli flinkere til å si til vennene mine at jeg er glad i dem, eller vise det på andre måter. Ja, det skal jeg^^