Kategori: Tankespinn

3

hjertehjerteknuseklemme


Vet du hva jeg savner? Jeg savner at folk viser kjærlighet til hverandre. Sånn på ordentlig! Savner skikkelige godklemmer fra folk, ikke bare sånn «åh-vi-er-så-gira-fordi-vi-ikke-har-sett-hverandre-på-leeeenge!»-klemmer eller sånn «hei-det-er-jo-hyggelig-å-se-deg-igjen-selvom-vi-kanskje-har-sklidd-fra-hverandre»-klemmmer, nei jeg savner sånne klemmer hvor man nesten mister pusten og hvor klemmeren ikke slipper deg med det samme. Jeg har en venn som er superflink til å gi meg sånne klemmer, og det er jeg veldig glad for! Bare synd at han bor så langt vekk..

Det er greit nok å få en melding med «jeg er glad i deg!» på msn eller sms eller facebook, men det er noe eget med å få en god klem og få høre de fem ordene sagt med stemmen til en du er glad i (uh, det ble en klisjé-setning, men hei, kjærligheten er en fin klisjé den da, ikke sant?).

Jeg tror jeg skal bli flinkere til å si til vennene mine at jeg er glad i dem, eller vise det på andre måter. Ja, det skal jeg^^

01

Brev til en venn


http://www.tumblr.com/dashboard/28/870993262

 

Vel, det er jo ikke helt sånn. Du er jo ikke blitt en.. FREMMED, sånn sett. Du er bare vanvittig forandra. Og du har gjort ting som overrasker meg skikkelig. Ikke nødvendigvis sjokkerer, men overrasker. Det er slikt som jeg ikke egentlig har tenkt kunne skje. Men så har det jo skjedd likevel. Noen ganger har jeg tenkt «At du KUNNE!» og andre ganger er det «Javel. So?». Det er den siste tanken som skremmer meg mest. Fordi da kjennes det som om jeg kutter bånda til deg, at det ikke er du og jeg i et vennskap lenger, men at vi tilfeldigvis har de samme vennene og tilfeldigvis henger sammen noen ganger. At vi bare er bekjente. Det var en som sa til meg: «Det er liksom oss nå, som man er åpen med». Det svei. Å høre det, at det er DEN gjengen nå, liksom, og jeg fikk litt følelsen av at jeg er ei du kjente, en gang, da du var ung og dum, men som du ikke kjenner helt lenger, og som du kanskje ikke har behov for å være close med lenger, fordi du har vokst og forandra deg og funnet de folka du liker å henge med og kan åpne deg for, og jeg er ikke i den flokken, for jeg var der i en annen æra, en annen periode. 

Det er jo ikke sikkert det er sånn du føler. Egentlig trur jeg at du er glad i meg. Men du er stolt. Og du er usikker. Og jeg veit for mye, og jeg har vært for nær, og du har kanskje følelsen av at jeg ikke kommer noen vei, men tro meg, jeg gjør det. Det du gjorde, det har forandra vennskapet vårt, det kan  jeg ikke si noe på, jeg kommer til å dytte deg vekk, fordi du tråkka på et område som en del av meg har sett på som mitt, selv om det ikke har vært det på lenge. Men jeg ville aldri gjort det du gjorde tilbake, rett og slett av det prinsipp at sånn GJØR man bare ikke. Men jeg er ikke sint, selv om det kan virke sånn. Jeg er vel mer frustrert, fordi jeg ikke syns det er så smart det du har gjort. Andre kan si at det mener jeg bare fordi jeg har vært personlig involvert i dette, men jeg vet at jeg mener det fordi du har blitt såra, og jeg tror ikke dette er den beste måten å håndtere det på. Men, klart, om det faktisk er følelser her, så kjør på. Bare vit at jeg kommer nok til å distansere meg litt fra deg, lukke meg, ikke ta kontakt. Fordi jeg orker ikke. Fordi jeg veit at jeg faktisk fortsatt er litt svak, og jeg gidder ikke å være tapper og martyr hvis jeg ikke absolutt må. Dessuten tror jeg at du syns det er helt greit at jeg tar avstand, for jeg har til tider vært skikkelig masete… 

Men jeg savner’rei. Det gjør jeg. Jeg skulle ønske at du turte å åpne deg igjen, at du kunne stole på meg, stole på at jeg veit at fortid er fortid, at du skjønner at jeg ikke går med et ønske jeg vil at du skal oppfylle. Jeg vil bare være en venn, som du kan komme til. Jeg er glad i deg. Og jeg har vokst jeg også.

01

Gråspurv


Den siste uka har har det stått Noen dager er ikke flydager på innsida av den venstre armen min. Det var bare en setning som datt ned i hodet mitt en kveld rett før jeg sovna.  Egentlig, så er jeg ikke helt sikker på hva den betyr, det kan være noe sånt som at noen dager bare er skikkelig tunge. Noen dager er jeg bare en gråspurv som prøver å samle nok mat til å overleve, som flyr til og fra reiret med kvist og pinner, det reiret som aldri blir ferdig. Noen dager er jeg kanskje rett og  slett fugleungen som ikke er klekket enda, som ikke tør å hakke løs skallet. Jeg håper at gråspurven snart blir borte og at jeg kan fly igjen..

2

Den stygge lille gnageren


Jeg åpnet døra igjen så vidt, og vips! Så smatt det stygge lille beistet av en gnager inn i huset mitt. Jeg sukket litt, ettersom jeg akkurat hadde (for en stund..) blitt kvitt den eiersyke, lunefulle og lidenskapelige katta som hadde bodd hos meg alt for lenge, men du vet hva de sier, når katta er borte, danser musene på bordet. Danse var vel ikke akkurat det dette vesle kreket gjorde, det satt først bare og så på meg, skulte med de små, anklagende sorte øynene sine. Det var ubehagelig, men hei, jeg kunne jo bare se en annen vei. Enn så lenge.

Det lille monsteret gav seg til å gnage på alt som fantes, og det holder på fortsatt. Det gnager og gnager på alle ting det kan komme over, setter sitt merke på alle ting jeg bryr meg om, forpester lufta jeg puster, legger igjen skitten sin i krokene, lar meg ikke glemme at det er der. Jeg kan ikke løpe fra det, for gnageren har laget seg ganger i hele huset mitt. Det eter meg opp, mens den kalde vinternatta senker seg, både ute og inne. Og jeg? Jeg blir bare sittende som lamma på en kjøkkenstol (den eneste inntakt?) og se på.

Jeg vet at skadedyrkontrollen tropper opp foran huset mitt hver dag, sammen med vaskebyrået, gang på gang banker de forsiktig på døra og sier at dette er deres jobb, det er derfor de er her, for å kunne ta seg av sånne som den lille svarte gnageren min. Jeg smiler skeivt og nikker og takker og bukker, men jeg klarer ikke å åpne døra. For det var tross alt jeg som slapp den lille fysaken inn, og da skal jeg søren meg få det ut igjen også…

(Eller..? En eller annen gang må jeg nok åpne den døra og la fagfolka gjøre jobben sin.. Jeg har fått nok. Egentlig.)

Tilfeldige innlegg Siste kommentarer

  • Josefine Says:

    Uff! Dette innlegget åpnet virkelig øynene for hvor forferdelig verden fortsatt er.. Ser ikke ut som...

  • Natalia Says:

    Så pent. Takk, Helene....

  • Åse-Beate Says:

    Søte Helene! Jeg savner deg også! Håper vi sees snart :) Glaidu! <3...

  • Natalia Says:

    Mmmh^^ Fine greier=D Masse fint som finnes.. Men me tanke på at jeg enkli hadde tenkt å ta kvelden t...

  • Natalia Says:

    Helene! Jeg har savnet deg her=] Kosli å se deg skriva igjen^^ Gidder ikke engang å kommentere alt, ...

  • Daniel Says:

    Da er vi 3 ;D...

  • Daniel Says:

    Naaaw^^ <3 "noen ganger føler jeg meg skikkelig kjedelig og grå fordi....." Kjenn...

  • Izzy Says:

    Åååå I agree! :D...

  • Helene Says:

    ^^ just telling the truth, babe ;) <3...

  • Rebecca Says:

    *tåre i øyet* Duuuu! <3<3...

Stikkordsky

bable bable by frustrasjon gaver glede Gud hjerte høst idéer jazz kake kjedsomhet kjærleik minner musikk regn regnbue savn sjokolade snø sommer sårhet tanke te venner vinter