Kommentarer er skrudd av for Stort og smått om litt av hvert

Stort og smått om litt av hvert

http://weheartit.com/entry/5729046

Etter gjentatte klager på at bloggen aldri oppdateres, må jeg føye meg og skrive litt igjen..

Det har skjedd mye siden sist jeg skrev, but the again, jeg har en travel hverdag. Julefeiringa var fin. På julaften brøyt jeg med tradisjonen og stakk til Oslo tidlig om morgenen for å synge på Lovisenberg sammen med Singers. Det var fint. Jeg fikk ikke sett «Tre nøtter til Askepott», men det gjorde ikke så mye.. Før jeg dro hjem var jeg en tur hos svigers og spiste julelunsj. Koselig! Jeg liker de menneskene. Julaften var egentlig en veldig rolig kveld, vi var kun syv stykker. Jeg liker jo selvsagt å ha storfamilien på besøk og sånn, men det var herlig å være få for en gangs skyld. I nyttårshelga var jeg på Jønnbu i Telemark på leir for Kristenrussen. Utrolig bra! Masse flotte mennesker, herlige ledere, og veldig gode seminarer. Det å være i lovsangsteam var en ny, spennende og veldig givende opplevelse. Klart, det var litt skummelt med en gang, men for meg ble det etterhvert en bekreftelse på at jeg får til noe, og at Gud kan bruke meg til å nå ut til andre mennesker. Stort!

Første helga i det nye året tilbrakte jeg i Hemsedal med Teen Church fra Filadelfia. Det var på mange måter en spesiell helg. Jeg forstår mer og mer at Gud prøver å fortelle meg hva Han syns om meg og hva Han har tenkt for meg. Jeg blir ganske overvelda over at Han vil ha meg SOM JEG ER! Jeg har alltid strevd så sinnsykt etter å være noe mer enn meg selv, strevd for å være perfekt, få til ting perfekt. Spesielt med tanke på sangen min. Jeg er en perfeksjonist – hvis ikke ting er perfekt, så kan det like gjerne være det samme. Den helga i Hemsedal viste meg litt mer av hvem jeg er i Guds øyne. Jeg fikk se hvor mye Han elsker meg og hvor mye Han fryder seg over meg, og hvor mye Han ønsker å være sammen med meg. Så slitsomt det må være å være Gud noen ganger, når det eneste Han vil er å hjelpe meg og vise meg kjærlighet, også lar jeg Han ikke få lov, fordi jeg skal klare alt sjøl og i egen kraft…

Jeg er mye sliten for tida. Mer enn jeg liker. Jeg sover for lite, og jeg klarer ikke å legge meg tidligere samme hvor hardt jeg prøver! Jeg får vel trøste meg med at det kun er fem måneder igjen, så er jeg ferdig med å stå opp halv seks hver morgen. Det blir skummelt da, å avslutte videregående. Hele det trygge, kjente systemet tar plutselig slutt! Neste år er skummelt og spennende.  Mest skummelt egentlig, fordi jeg veit ikke enda om jeg har kommet inn i Ålesund på DTSen. Det er det eneste jeg vil, og jeg har ingen backup-plan. Så hvis jeg ikke kommer inn, så sliter jeg. Orker ikke å sitte på RingBlad i et år før jeg begynner med studiene, og det er ingen andre folkehøgskoler som virker så fristende.. Jeg har bare lyst til å reise til Ålesund.

Dette ble et særdeles rotete og kort innlegg merker jeg, og innholdet er vel så som så. Men men, nå kan de klagende røster være stille for en stund..

Fred!