01

Brev til en venn


http://www.tumblr.com/dashboard/28/870993262

 

Vel, det er jo ikke helt sånn. Du er jo ikke blitt en.. FREMMED, sånn sett. Du er bare vanvittig forandra. Og du har gjort ting som overrasker meg skikkelig. Ikke nødvendigvis sjokkerer, men overrasker. Det er slikt som jeg ikke egentlig har tenkt kunne skje. Men så har det jo skjedd likevel. Noen ganger har jeg tenkt «At du KUNNE!» og andre ganger er det «Javel. So?». Det er den siste tanken som skremmer meg mest. Fordi da kjennes det som om jeg kutter bånda til deg, at det ikke er du og jeg i et vennskap lenger, men at vi tilfeldigvis har de samme vennene og tilfeldigvis henger sammen noen ganger. At vi bare er bekjente. Det var en som sa til meg: «Det er liksom oss nå, som man er åpen med». Det svei. Å høre det, at det er DEN gjengen nå, liksom, og jeg fikk litt følelsen av at jeg er ei du kjente, en gang, da du var ung og dum, men som du ikke kjenner helt lenger, og som du kanskje ikke har behov for å være close med lenger, fordi du har vokst og forandra deg og funnet de folka du liker å henge med og kan åpne deg for, og jeg er ikke i den flokken, for jeg var der i en annen æra, en annen periode. 

Det er jo ikke sikkert det er sånn du føler. Egentlig trur jeg at du er glad i meg. Men du er stolt. Og du er usikker. Og jeg veit for mye, og jeg har vært for nær, og du har kanskje følelsen av at jeg ikke kommer noen vei, men tro meg, jeg gjør det. Det du gjorde, det har forandra vennskapet vårt, det kan  jeg ikke si noe på, jeg kommer til å dytte deg vekk, fordi du tråkka på et område som en del av meg har sett på som mitt, selv om det ikke har vært det på lenge. Men jeg ville aldri gjort det du gjorde tilbake, rett og slett av det prinsipp at sånn GJØR man bare ikke. Men jeg er ikke sint, selv om det kan virke sånn. Jeg er vel mer frustrert, fordi jeg ikke syns det er så smart det du har gjort. Andre kan si at det mener jeg bare fordi jeg har vært personlig involvert i dette, men jeg vet at jeg mener det fordi du har blitt såra, og jeg tror ikke dette er den beste måten å håndtere det på. Men, klart, om det faktisk er følelser her, så kjør på. Bare vit at jeg kommer nok til å distansere meg litt fra deg, lukke meg, ikke ta kontakt. Fordi jeg orker ikke. Fordi jeg veit at jeg faktisk fortsatt er litt svak, og jeg gidder ikke å være tapper og martyr hvis jeg ikke absolutt må. Dessuten tror jeg at du syns det er helt greit at jeg tar avstand, for jeg har til tider vært skikkelig masete… 

Men jeg savner’rei. Det gjør jeg. Jeg skulle ønske at du turte å åpne deg igjen, at du kunne stole på meg, stole på at jeg veit at fortid er fortid, at du skjønner at jeg ikke går med et ønske jeg vil at du skal oppfylle. Jeg vil bare være en venn, som du kan komme til. Jeg er glad i deg. Og jeg har vokst jeg også.

5

Lykke er:


http://weheartit.com/entry/3175523

– Å spise is på Aker Brygge med en god venn

– Karpedammen med Melody Gardot live
– Å sykle gjennom Oslos gater seint om kvelden på bysykkel
– Å ligge i regnvått gress under ei svær bjørk i en hage på Fagerborg og kikke på himmelen mellom greinene mens man prater
– Å sitte på et koselig kjøkken med jazz mens et fantastisk menneske lager mat
– Å prate i timesvis med en god venn og lære mer om hvem vi er og om hvem vi tror Gud er
– Å spise frokost med koselige mennesker og ferskt brød fra Plaza mens radioen snakker
– Å gå tur barbeint på ruglete asfalt
– Å drikke smoothie med rips, banan, jordbæryoghurt og nektarin med mynte på toppen mens man sitter i en hengekøyestol og ser en humle suge nektar av en blomst
– Å suse nedover bakkene til sentrum med solskinn og vind i håret
– Å spise isen til hverandre og gi hverandre en god «vi sees snart»-klem.

Ja, jeg hadde en supert døgn i Oslo.
Nei, jeg har ikke fått meg kjæreste.

Og da jeg kom hjem plukka jeg en kurv full av kirsebær og satte på johns’ epic. Livet er herlig.  

01

Sommertanker


http://weheartit.com/entry/2407502

Tjaa.. Det var på tide å oppdatere litt her fant jeg ut. I dag har jeg spist regnbuekake (ja, greit, jeg henta det bilde fra nettet, men bare fordi mine egne ble så dårlige..) Rebecca lagde den^^ Hun er søt! Og kreativ! Jeg har aldri spist regnbuekake før, men det var namme :3.  Siden sist jeg skrev har jeg vært på hytta i Kristiandsand og på Skjærgårds. Begge deler var helt fantastisk på hver sin måte. «There ain’t no party like a Norway party, ’cause the Norway party don’t stop!» ^^ Siden forrige søndag har jeg vært i Flekkefjord, og jeg har truffet så mange folk at jeg ikke gidder å skrive inn alle navna. Det er så merkelig å komme tilbake hit, byen er så.. konstant. Menneskene er i bevegelse, menneskene forandrer seg, og noen har tatt en sti som ikke går ved siden av en lenger og det er litt trist, og og noen er på den samme stien vi alle var på for noen år siden så man føler man har vokst fra dem, og noen har fulgt sin egen sti, men den er litt sånn tøyelig, slik at man kan gå ved siden av hverandre og prate. Det er koselig at man fortsatt kan gå og prate nesten som før med så mange. Jeg har bodd hos Ane  (http://tralalasmil.blogg.no/) til i dag, i dag flyttet jeg som nevnt til Rebecca. Andre ting jeg har gjort i dag er å drikke kaffe på Kaffebørsen, gå i regnet med hullete conversesko og min übertøffe fretexregnjakke, spise middag hos reservefamilien min, lage veske og høre på Melody Gardot. Hun er absolutt en av mine favorittartister, jeg ELSKER sangene hennes. Melankoli  og sårhet blandet med humor, det er sånn vi liker det. Det er vel sånn jazz er i grunn. Jeg må driste meg til å si at jeg syns hun er bedre enn Eva Cassidy på mange områder (nå kommer Simen til å drepe meg).

Jeg.. har tenkt masse(bombe!). Jeg er over det aller verste. Det er merkelig åssen ting bare fikser seg selv. Tipper Gud hadde en aldri så liten finger med i spillet da jeg sa at jeg bare ga opp og ting plutselig var ganske greit. Jeg veit at han har smilt litt oppgitt av meg en stund og at han gliser, ja han ler, nå som jeg endelig har skjønt ting. Det er deilig å skjønne ting. Jeg sier ikke at det ikke blir hardt, herlighet, jeg er jo ikke mer enn et menneske liksom, men jeg er et menneske med Gud som coach. Det er uendelig bedre enn å være et menneske uten Gud som coach. Jess. Jeg har sikkert skrevet trener feil på engelsk, men det får heller bare være. Nå er nakken min type dritstiv, så jeg  tror rett og slett jeg går og legger meg. God natt mennesker! God sommer fortsatt. <3

Neste side

Tilfeldige innlegg Siste kommentarer

  • Josefine Says:

    Uff! Dette innlegget åpnet virkelig øynene for hvor forferdelig verden fortsatt er.. Ser ikke ut som...

  • Natalia Says:

    Så pent. Takk, Helene....

  • Åse-Beate Says:

    Søte Helene! Jeg savner deg også! Håper vi sees snart :) Glaidu! <3...

  • Natalia Says:

    Mmmh^^ Fine greier=D Masse fint som finnes.. Men me tanke på at jeg enkli hadde tenkt å ta kvelden t...

  • Natalia Says:

    Helene! Jeg har savnet deg her=] Kosli å se deg skriva igjen^^ Gidder ikke engang å kommentere alt, ...

  • Daniel Says:

    Da er vi 3 ;D...

  • Daniel Says:

    Naaaw^^ <3 "noen ganger føler jeg meg skikkelig kjedelig og grå fordi....." Kjenn...

  • Izzy Says:

    Åååå I agree! :D...

  • Helene Says:

    ^^ just telling the truth, babe ;) <3...

  • Rebecca Says:

    *tåre i øyet* Duuuu! <3<3...

Stikkordsky

bable bable by frustrasjon gaver glede Gud hjerte høst idéer jazz kake kjedsomhet kjærleik minner musikk regn regnbue savn sjokolade snø sommer sårhet tanke te venner vinter