01

Veien

http://weheartit.com/entry/7502546

Jeg har hatt vinterferie den uka som var, og det har vært skikkelig deilig å koble helt av. Så deilig at kroppen min vil slappe enda mer av, så den sendte seg selv inn i influensaland. Ikke kult å være syk når man har ferie og egentlig skal være ute og gå på ski, men men. Det har jo ikke vært så fint vær denne uka uansett.

Selv om jeg har vært (og fortsatt er en smule) syk, så måtte jeg ut en tur i dag. Fem dager i strekk inne kan få hvem som helst til å gå på veggen.. Jeg gikk ikke så veldig langt, bare opp noen bakker og ned noen bakker (er ikke så mange andre muligheter når man bor i en skråning). På vei ned en bakke la jeg merke til masse fotspor i snøen foran meg. I går og i natt har det snødd ganske masse, og det har kommet masse fin nysnø. Alle fotsporene fikk meg til å tenke.

Den siste uka har nemlig vært litt tøff. Det er ikke alltid like lett å følge det som står i Bibelen og leve slik en burde. Det er et nederlag når man ikke klarer det, og det er rimelig fælt å føle seg dømt og syndig selv om man vet at man egentlig er tilgitt. Fornuft og følelser henger ikke alltid sammen. Uansett, da jeg så de fotsporene foran meg på veien, dukket det frem en tanke i huet mitt: Det er noen som har gått veien før meg! Det er noen som har slitt med det samme som meg, som har følt det samme som meg. Og disse noen, det er kanhende folk jeg ser opp til, folk som jeg ikke kan tro at har noen synd, folk jeg tenker «hvis jeg bare var som dem..». Men de er mennesker de også. De har slitt de også. Og likevel klarer de å gi så mye til andre fordi de lever tett på Gud. Det gir meg litt mot, litt sjøltillit, da kjenner jeg at selv med mine feil og mangler så kan faktisk Gud bruke meg til noe også.

Også kan vi jo ikke komme utenom: Det er en som har gått veien som menneske, som har blitt frista og møtt prøvelser og har hatt det kjipt. Og Han vil alltid være der og dytte meg i ryggen og hviske meg i øret at han har troa på meg.

01

Drops

http://keturahweathers.theworldrace.org/blogphotos/theworldrace/keturahweathers/love2.jpg

Heisann og hoppsann.

Etter to måneders stillhet syns jeg det var på tide å gi litt lyd fra seg igjen.

Det har skjedd mye siden september, tro du meg. Jeg har blant annet blitt atten, og merker selvsagt stooore forandringer. Fantastisk kult å endelig kunne kjøpe sin egen nesespray. På bursdagen min fikk jeg masse klemmer, gratulasjoner, kake fra Deli de Luca og en heliumbursdagsballong med NAVNET mitt på som mamma hadde bestilt og fikk levert til skolen med bud. x) Det er faktisk en av de absolutt fineste bursdagsgavene jeg har fått. (: Også lagde jeg jo regnbuekake da.. Jeg har ikke bilde akkurat nå, så det får dere se en annen gang.

KG Aksjonen gikk så det suste, jeg var et vrak etterpå, men vi nådde målet vårt og vel så det!
1 565 000 var tallet som blinka på skjermen på aksjonsfinalen. Jeg tror aldri jeg har skreket så mye i hele mitt liv, og jeg tror faktisk at taket i Storsalen i Oslo løftet seg noen centimeter.  Etter aksjonen har tallet bare steget og siste måling jeg hørte var 1 611 000. Jeg er utrolig stolt og utrolig takknemlig. Tusen millioner milliarder takk til alle som har støtta og jobba for dette!!

Så har jeg vært en liten tur i Nord-Norge i høstferien, og besøkt gamle kjente. Det var veldig rart og veldig fint. Rart fordi det er utrolig lenge siden jeg har vært der og jeg har forandra meg og folka har forandra seg. Mange jeg ikke har sett/prata med på ti år, så da tar det litt tid å bryte isen. Og selvsagt merkelig å komme tilbake som «voksen» og se barndomshjemmet ditt og stedene du vokste opp. Alt har liksom krympa.. Samtidig var det veldig koselig å se igjen folk og steder! Godt å kunne holde kontakten med gamle venner.

Skole og russeting og sånt er ganske slitsomt i tredjeklasse har jeg funnet ut, men det går da på et vis.. Fortsatt helt syykt og tenke på at jeg slutter og er ferdig med allmenn skolegang om litt over et halvt år. Uæh.

Vilde sitt bilde! (Egil syns ikke..)

Halloweenhelga feira jeg i Lillestrøm med godgjengen. Herlig å se menneskene mine igjen, blir så lenge mellom hver gang! Vi hadde skikkelig fest med brus og godteri og kake, som det passer seg i en tregangerattenårsdag. Regnbuekaka mi dukka opp der også, og ellers gikk vi utkledd rundt i Lillestrøm sentrum, fikk hele VideoNova til å holde kjeft og glo på oss, hoppa over gangfelta, så på «The Nightmare on Elm Street» og «Nine» og bare kosa oss masse. Er så glad i dere så! <3

http://www.christopherschoals.com/assets/images/Music_Videos/CastingCrowns.jpg

Denne helga har jeg vært på konsert med Casting Crowns, og det svarte så syyykt til forventningene jeg hadde! De er kjempegode til å formidle, men de leker ikke artister. For dem er de viktigst at man får et møte med Gud eller forstår mer av hvem Gud er gjennom tekstene deres. De er EKTE.

Og sååå.. er det det morsomste som har skjedd siden september. For jeg har jo på en måte liksom hatt en godt øye til en fyr en stund kan man si. Ja. Har hengt mye med han, blitt kjent med han, sovet hos han. Han er til og med nevnt sånn nesten i noen blogginnlegg. Siden sommerferien har jeg bare blitt mer og mer glad i han, og han i meg. Det har vel stått mest på meg tenker jeg, men på mandag tok jeg altså bestemmelsen. Og nå er vi shææster. Mihihi ^-^ Han er absolutt definisjonen på høy, mørk, kjekk og mystisk, og er bare helt fantastiskutroligbra. Er så takknemlig for at han har lyst å være litt min, selv om jeg bare låner han litt av Gud. :3

Oss to!<3 (Caroline Halvorsen sitt bilde)

Ikke bry dere om at hodet mitt ser mye større ut enn hans – det er ikke sånn i virkeligheten!

Så. Hm. Da tror jeg vel at jeg har skrevet det meste av livet mitt fra 11/9 – 7/11 her? =P I hvert fall sånn viktige ting. Egentlig skulle jeg lest Historie/Filosofi og Musikk nå, men hyyysh, det sier vi ikke til noen..

Godnatt! <3

5

Lykke er:

01

Sommertanker

http://weheartit.com/entry/2407502

Tjaa.. Det var på tide å oppdatere litt her fant jeg ut. I dag har jeg spist regnbuekake (ja, greit, jeg henta det bilde fra nettet, men bare fordi mine egne ble så dårlige..) Rebecca lagde den^^ Hun er søt! Og kreativ! Jeg har aldri spist regnbuekake før, men det var namme :3.  Siden sist jeg skrev har jeg vært på hytta i Kristiandsand og på Skjærgårds. Begge deler var helt fantastisk på hver sin måte. «There ain’t no party like a Norway party, ’cause the Norway party don’t stop!» ^^ Siden forrige søndag har jeg vært i Flekkefjord, og jeg har truffet så mange folk at jeg ikke gidder å skrive inn alle navna. Det er så merkelig å komme tilbake hit, byen er så.. konstant. Menneskene er i bevegelse, menneskene forandrer seg, og noen har tatt en sti som ikke går ved siden av en lenger og det er litt trist, og og noen er på den samme stien vi alle var på for noen år siden så man føler man har vokst fra dem, og noen har fulgt sin egen sti, men den er litt sånn tøyelig, slik at man kan gå ved siden av hverandre og prate. Det er koselig at man fortsatt kan gå og prate nesten som før med så mange. Jeg har bodd hos Ane  (http://tralalasmil.blogg.no/) til i dag, i dag flyttet jeg som nevnt til Rebecca. Andre ting jeg har gjort i dag er å drikke kaffe på Kaffebørsen, gå i regnet med hullete conversesko og min übertøffe fretexregnjakke, spise middag hos reservefamilien min, lage veske og høre på Melody Gardot. Hun er absolutt en av mine favorittartister, jeg ELSKER sangene hennes. Melankoli  og sårhet blandet med humor, det er sånn vi liker det. Det er vel sånn jazz er i grunn. Jeg må driste meg til å si at jeg syns hun er bedre enn Eva Cassidy på mange områder (nå kommer Simen til å drepe meg).

Jeg.. har tenkt masse(bombe!). Jeg er over det aller verste. Det er merkelig åssen ting bare fikser seg selv. Tipper Gud hadde en aldri så liten finger med i spillet da jeg sa at jeg bare ga opp og ting plutselig var ganske greit. Jeg veit at han har smilt litt oppgitt av meg en stund og at han gliser, ja han ler, nå som jeg endelig har skjønt ting. Det er deilig å skjønne ting. Jeg sier ikke at det ikke blir hardt, herlighet, jeg er jo ikke mer enn et menneske liksom, men jeg er et menneske med Gud som coach. Det er uendelig bedre enn å være et menneske uten Gud som coach. Jess. Jeg har sikkert skrevet trener feil på engelsk, men det får heller bare være. Nå er nakken min type dritstiv, så jeg  tror rett og slett jeg går og legger meg. God natt mennesker! God sommer fortsatt. <3