3

Status; Sliten?!

Heihei!

Det er skikkelig lenge siden jeg ikke har skrevet et kryptisk følelsesinnlegg her, så tenkte det var på tide med litt kjedelig faktaoppdatering.. Jeg vet at jeg har glemt «Månedens» for april, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal skrive for april, for det skjedde så vanvittig mye i den måneden.. New York var i hvert fall fantastisk, spesielt «Phantom of Opera» på Broadway! Alle vertsfamiliene var utrolig herlige, og konsertene vi hadde var utrolig gøy, jeg er veldig takknemlig for å ha fått være med. Eneste kjipe var vel at jeg mista så godt som alle bildene mine (selvsagt alle de bra..) og at jeg hadde brennkopper som så skikkelig stygt ut under hele USA-oppholdet.. Men men. New York får nok besøk av meg igjen, for å si det sånn!

Her hjemme har jeg fått øynene opp for Jamie Cullum, han er virkelig utrolig flink. Secret Garden er heller ikke så verst. Spotify er en fin bil det<3 April og nå starten av mai har vært veldig  veldig travle, med masse skoleting i ukedagene, og besøk hos Rebecca, konfirmasjon og jobbing i helgene. Aksjonskomiteen for neste år hadde også et møte over to døgn på Strand leirsted i Sandefjord, noe som var veldig bra. ( Men akkurat nå blir jeg litt matt av tanken på neste års aksjon..)

Hvis det er noe som har vært kjipt i april (og begynnelsen av mai), så er det alle folka jeg ikke har snakka med på veldig lenge, og alle folka jeg ikke har sett på veldig lenge (flekkefjæringer: Ja, jeg snakker om dere her ja..) Syns det er veldig dumt at jeg ikke har hatt noen helger ledige hvor jeg har kunnet reise og besøke vennene mine.. Jeg er fortsatt litt nervevrak for å miste dem, det vil jeg absolutt ikke!!

I går var jeg faktisk på hiphop-kurs! Det skal gå seks uker nå, så det er ferdig siste uka før sommerferien. For å si det sånn, jeg tror ikke det egentlig bor noen hiphoper i meg, jeg er vel kanskje litt mer klassisk av meg, men det er jo gøy å prøve nye ting..

I disse russetider tenkte jeg bare å slenge med noen bilder av meg med rosarusslua som mamma fant på loftet ( ja, jeg vet at den bare skal brukes av seksåringer…) Jeg tror jeg hadde stort hode som liten..

Egentlig er jeg bare skikkelig lei av alt for tida, jeg blir lett sippete og isolerer meg mer enn jeg bruker ovenfor skolefolk; jo mer strålende og glade de er, jo stillere blir jeg. Dårlig egenskap jeg har, jeg vet. Det er egentlig ganske irriterende å ikke kunne si hei til et menneske man har gått i parallellklasse med i to år eller valgfagsklasse med i ett år uten at det føles falskt og teit. Det er også irriterende at det lettere å overse mennesker enn å snakke med dem. Jeg gleder meg så utrolig mye til sommerferien, til å ha FRI! Jeg vet at ting ikke blir som før, men jeg håper at vennskapene jeg har kan overleve litt turbulens, jeg vet at jeg ikke har vært lett å forholde seg til for enkelte det siste året. Jeg vet at enkelte også er lei av ordet «unnskyld», og mener at jeg bare burde legge ting bak meg. Jeg prøver, jeg bare angrer på litt for mye som insisterer på å angripe hjernen min. Tro meg, det er ganske slitsomt for meg også, så jeg jobber det jeg orker for å sette ting i minnepermen.

1

Sårhet

Hun svelger. Det svir. I halsen, øynene, nesa. Mest i halsen, det er vel kanskje fordi det er der tårene hennes fosser, siden hun ikke kan slippe dem ut. Tårene passerer venstre side av brystet og hun kjenner at det svir der også. Irritert river hun til seg jakka, får på seg skoene og kommer seg ut. Hun småspringer opp den bratte bakken fra huset mens tankene spinner rundt i hodet hennes. Altfor mange ganger har hun pirket borti hjertesåret, plukket av skorpa slik at det begynner å blø. Såret er gammelt nå, det blør ikke lenger, det eneste som siver ut er væske, som svir. Hun vet arret alltid kommer til å være der, og hun vet at det kunne vært mindre, men av en eller annen grunn klarer hun ikke å slutte å klore vekk skorpa.

”Det er så urettferdig at det skal være sånn!” roper tankene hennes. Hver gang han gjør det, så føles det litt som om han kaster henne vekk enda en gang. Hun vet at det er hun som skaper problemene nå, for han har sagt unnskyld mange, mange ganger, og hun vet at hun ikke er et offer for en gutts ufølsomhet. Tvert i mot, fortsatt føler hun seg skikkelig elendig til tider, fordi det var hun som såret ham først, for deretter å komme tilbake til ham, igjen og igjen. Tilslutt klarte han ikke mer, og samtidig klarte han å være fornuftig. Nesten hvert fall.

Hun er på toppen av bakken, ser utover havet. Pusten går i korte støt. Det blåser her oppe. Skyene farer over himmelen. Hun ser på de hvite skumtoppene på bølgene. Savnet hopper ut av den blå kommodeskuffen i hjernen hennes. ”Jeg vil ikke mer!” hvisker hun hjelpeløst, men Savnet hører ikke etter. Det fyller hele henne, fra ytterst i fingertuppene til innerst i magen. Hun ser ansiktet hans når hun lukker øynene, vinden leker med håret hennes, men det føles som fingrene hans. Noe hamrer inni henne, hun vet ikke hva det er eller hvordan hun skal slippe det ut, hun vet bare at egentlig orker hun ikke dette mer. Men det koster så mye å blir fri at hun velger smerten en stund til. Bare en liten stund..

1

Gråspurv

Den siste uka har har det stått Noen dager er ikke flydager på innsida av den venstre armen min. Det var bare en setning som datt ned i hodet mitt en kveld rett før jeg sovna.  Egentlig, så er jeg ikke helt sikker på hva den betyr, det kan være noe sånt som at noen dager bare er skikkelig tunge. Noen dager er jeg bare en gråspurv som prøver å samle nok mat til å overleve, som flyr til og fra reiret med kvist og pinner, det reiret som aldri blir ferdig. Noen dager er jeg kanskje rett og  slett fugleungen som ikke er klekket enda, som ikke tør å hakke løs skallet. Jeg håper at gråspurven snart blir borte og at jeg kan fly igjen..

3

Kleint?

Pinlig taushet. De ser på hverandre. Han er litt flakkende i blikket, vil ikke helt se på henne, «du veit at jeg bare tulla med deg..?» drypper det ut av munnviken hans. Det er da hun skjønner hva ordene hans betød, hun blir en tomat på et blunk, både fordi hun forstår hva han hintet til at hun.. Men også fordi hun har utlevert seg selv, grundig også, for i motsetning til ham dro hun ikke en smådrøy spøk, hun var dønn seriøs. Han klør seg i hodet. «Jeg misforsto deg visst litt..» Hun ante ikke at man kunne føle seg så dum, hun vil bare smelte vekk. Det var ikke dette han trengte nå, det er hun ganske sikker på, det han trengte var en venn. Hun biter seg i leppa, neglene graver seg inn i håndflatene. Ting er bare.. ubehagelige og rare. Hva vil skje fremover? Og hvem i huleste sa at ærlighet alltid varer lengst?!

4

All the single ladies, all the single ladies….

Jiihaaaaaa! 😀
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her ja, g det er bare fordi det har skjedd så utrolig mye de siste ukene! 😀 KG-teateret hadde premiere på Peter Pan i går, og det var utrolig herlig å stå på scenen! Alt vi har jobba så hardt for gikk smuuuuud.Vi leverte, for å si det sånn, for de som har lest dagens Aftenposten kan se at Peter Pan fikk en meget god anmeldelse og seks fine prikker på terningen. Gjett om det var funky chicken, levva livet, her blir det liv, farfaren til Sindre og kom og syng en sang i skolegården?? (: I kveld hadde vi forestilling nummer to, og trass i heftig mange store skader og mindre kutt, blåmerker, slag etc, så gikk det knakandes. Jeg er så utrolig stolt av dere folka! Dere e de alleralleraller beste! <33

Utenom teateret har jeg egentlig ikke hatt et liv siden vinterferien, så det er ikke så mye jeg kan si.. Jeg har aldri visst så lite om hva vi har om på skolen, hva som skjer i Jeg har bodd i Aldriland, Drømmeland, ligget på en svett gymmatte, en tepperull, omringa av pirater, feer, indianere, scenearbeidere, kosegruppefolk, sminke/kostymefolk, teknikkerfolk, musikere, mange mange grønne teatergensere og en herlig energisk og fantastisk flott regissør, Caroline, sammen med sin like flotte søster og koreograf Pernille. Men sånn bortsett fra det.. Hm.. Jeg gleder meg til USA-turen neste uke med KG-Singers, håper jeg har fått litt søvn til da. Teaterfesten 24. mars er også noe å se fram til, håper jeg overlever den.. Siden jeg ikke er hjemme når mars er ferdig, så får jeg ta sånn Månedens greier her:

Månedens going: Det kan ikke være noen andre enn Caroline! Denne dama er bare rå, hun holder ut med tredve gærne ungdommer, skriver tredve roller, koregraferer slosskamper hvor tredve mennesker sloss samtidig uten at noen (nesten..) blir skada på ordentlig, hun skriver lange scener etter tolv timers arbeidsdager med gærne ungdommer, mens de gærne ungdommene ligger søtt og sover, og hun går seriøst ALDRI tom for energi! Caroline, du er sjefen over alle sjefer, rosa på marsipankaka, sola på himmelen, so haben in der knaben! 😀

Månedens artist/band: Absolutt KG-teaterets band! Dere er dyktige<3

Månedens sang: Oh-la-la  –  Postgirobygget

Månedens film: Alice in Wonderland!!! 😀 ( Og den ekte Peter Pan-filmen)

Månedens bok: Jeg aner ikke… Jeg har liksom ikke hatt så mye tid til å lese..

Månedens bibelvers: Pinlig, dumt, flaut, jeg har ikke lest i Bibelen min på altfor mange uker… <:(

Månedens  store happening: PETER PAAAAAAN!!!! :D:D:D:D:D:D

Månedens skuff/savn/kjipe greie: Det hadde vært digg å være i bursdagen til Ida og Egil..

Bare fordi mars ikke er helt ferdig, slenger jeg på en Månedens til:

Månedens «glede-seg-til»: Teaterfest og NEW YORK!!!

P.S: Jeg tror jeg har et bittelite crush på Peter Pan (les: IKKE nødvendigvis Sindre, men PETER PAN)

P.S P.S: Jeg kommer til å sove meg gjennom skoledagen i morgen, skal opp om fire timer

P.S P.S P.S : Her er det sikker evig mye skrivefeil som jeg kommer til å irritere meg over senere 😀

JIHAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA! 😀 I’M ALIVE!